Psykiske lidelser er usynlige av natur, men det betyr ikke at du ikke skal ta dem alvorlig av den grunn. Her får du noen råd om når du bør søke hjelp og hvordan.
Det er ikke alltid lett å vurdere om det er nødvendig å søke hjelp til å håndtere psykiske plager. Med et brukket ben vil de fleste intuitivt forstå at det er fornuftig å søke hjelp, men hvis problemet er relatert til psykisk helse, vil plagene ofte være vanskeligere å få øye på og vurdere. Mange begynner å tvile og vil kanskje tenke at de både kan og bør håndtere problemene selv eller at de går over av seg selv. Slik er det ikke nødvendigvis.
Det viktigste du kan gjøre dersom du opplever psykiske vansker er å søke kontakt med andre mennesker. I mange tilfeller kan det være fornuftig å starte med venner eller familie. Hensikten er å sette ord på egne følelser og få en vurdering fra andre du stoler på. Det kan gjøre det enklere å komme videre.
Dersom det er vanskelig å snakke med familie eller venner, bør du søke direkte profesjonell hjelp. En fordel ved den profesjonelle hjelpen er at den er taushetsbelagt; man har garantier for at informasjon ikke lekker ut. En annen fordel er at det profesjonelle ståsted er et nøytralt ståsted. Venner og familie er private relasjoner, hvor en oftest er bundet opp av mange hensyn.
Helsetilbudet i Norge kan fremstå som uoversiktlig med mange ulike hjelpeinstanser.
Her følger en oversikt over tilbudet i Norge, som bør kunne gi muligheter for valg og svar på hvordan du går fram.
Øyeblikkelig hjelp
Har du umiddelbare tanker om å ta ditt eget liv, ring 113. Dersom du opplever et problem du trenger rask hjelp med, ring 116 117. Da kommer du til nærmeste legevakt.
Fastlegen
Du kan oppsøke fastlegen for å få hjelp med lette til moderate psykiske lidelser. Fastlegen vil også kunne henvise deg til en spesialist (psykolog/psykiater), dersom du eller fastlegen mener det er nødvendig for å behandle problemet.
Distriktspsykiatrisk senter (DPS)
Et annet alternativ er å bli henvist til et distriktpsykiatrisk senter (DPS). Her kan du få kortere behandling uten innleggelse (poliklinkk). DPS har også dagavdelinger eller døgnavdelinger. Poliklinkkene vil kunne tilby enkle samtaler eller mer langvarig behandling av pasienter. Dagavdelinger i spesialisthelsetjenesten behandler gjerne mennesker med ulike psykiske lidelser som f.eks. angst, spiseforstyrrelser, tvangslidelser osv.
Det helprivate psykologtilbudet
En del psykologer driver et helprivat behandlingstilbud uten noen form for offentlig støtte. Disse psykologene har gjerne relativt kort ventetid. Du trenger heller ikke henvisning fra lege for å kontakte disse. Du må selv stå for alle utgiftene knyttet til denne behandlingen.
Det halvprivate psykologtilbudet
Dette er psykologer med en refusjonsavtale. Enkelt forklart betyr det at betalingsordningen som disse psykologene opererer med, er bygd opp rundt to forhold:
- Fastbeløp (varierer fra psykolog til psykolog)
- HELFOs egenandel
Inngår i HELFOs egenandelsordning. Beløpsgrensen endres noe hvert år.
Du oppnår etter hvert HELFOs frikort og vil etter hvert kunne forholde deg til å bare betale Fastbeløpet.
Du kan lese mer om HELFOs egenandelsordning på deres nettsider.
Også disse psykologene har oftest kort ventetid. I dette behandlingstilbudet vil du trenge henvisning fra lege dersom behandlingstilbudet overstiger tre behandlingsavtaler.
Psykologer med offentlige tilskudd
Disse psykologene omtales gjerne som «Avtalespesialister»
Avtalespesialistene inngår i Helseforetakets Helseplan og er gjennom sin driftsavtale forpliktet til å tilby behandling overfor befolkningens psykiske helseproblematikk. Disse psykologene har typisk lang ventetid, oftest mange måneder.
Dersom du søker dette behandlingstilbudet vil du trenge henvisning fra lege dersom behandlingstilbudet overstiger tre behandlingsavtaler. Fastlege vil kunne gi deg navneliste over psykologer du kan kontakte.
Du vil også kunne finne fram til aktuelle psykologer ved å henvende deg til Helse Sør-Øst eller gå inn på deres nettsider.